Kampen for hele landet

Jeg er egentlig fra en industriby. Så har jeg vokst opp i det jeg mener er den vakreste bygda på jord, Skatval. Nå bor og jobber jeg i Oslo, en by som jeg har blitt veldig glad i. Jeg er glad i både byene og bygdene i dette landet. Det er ikke fordi de er standardiserte. Det er fordi det er et mangfold av de.

Jeg har ikke tro på et A4-Norge hvor den samme løsningen skal gjelde i hele landet. Jeg vil ikke bo i et A4-Oslo eller et A4-Skatval som blir gjennomkontrollert med standarder og reguleringer. Vi trenger ulike løsninger for at det skal være mulig å leve gode liv i bygder som Skatval og i byer som Oslo. Jeg vil at mennesker og lokalsamfunn skal få tillit, ansvar og handlefrihet. Når vi gir rom for mangfold er landet vårt på sitt beste.

Det er mangfoldet som gjør samfunnet vårt godt å bo i. Det mangfoldet som gjør at vi kan ha yrende markedssentrum i byene og rike naturressurser som forvaltes godt i distriktene. Det mangfoldet som gjør at mange i byene elsker å dra til landet på hytta eller friluftstur og som gjør at mange på landet liker å dra til byene for å handle eller gå på konsert. Mye av velstanden vår bygger på kombinasjonen av både naturressurser, markedsplasser og engasjerte mennesker som legger ned arbeid i frivilligheten for å løfte sitt lokalsamfunn.

Friheten til å velge hvor du vil bo er viktig, kanskje det viktigste spørsmålet om valgfrihet i vår del av verden. Hvis jeg og andre ungdommer skal ha den valgfriheten, må det legges ned ressurser for at det stedet skal utvikle seg. Til gjengjeld, hvis vi ungdommer får valget om å bestemme selv hvor vi vil bo, så vil vi bruke tid, penger og krefter av våre liv for at det skal være et godt sted å bo.

Jeg kan se det i min egen hjembygd, Skatval, hvor kunstgressbaner bygges, opera settes opp årlig og idrettslag holdes i gang - takket være engasjerte mennesker med samhold og stor tro på fremtiden. Dit vil jeg flytte tilbake, men det er ikke sikkert jeg og andre ungdommer har det valget.

Jeg kan ikke flytte til et sted hvis jeg ikke er trygg på vegne av meg selv og de jeg er glad i. Hvis min far får hjerteinfarkt må ambulansen være i nærheten, ikke tre timer unna. Hvis det begynner å brenne hos naboen må brannvesen være i nærheten, ikke tre timer unna. 

Jeg må også kunne vite at jeg kan påvirke min egen hverdag, og det betyr å påvirke politikken. Avstanden til de som skal en ta avgjørelser om min hverdag må være kort slik at det er lett å engasjere seg, si sin mening og bli hørt. På den måten får jeg og andre ungdommer eierskap til stedet vi bor, enten det er en by eller ei bygd, enten det er en stor eller liten kommune.

Jeg vil ikke bestemme om det norske folk skal bo i byen eller på bygda, jeg vil at de skal få bestemme det selv. Men hvis vi skal ha den valgfriheten må noen kjempe for mangfoldet i landet vårt, for velferd og tjenester nær folk, og for at mennesker kan leve gode liv i hele landet. Derfor ble jeg senterungdom. 



Skatval eller Oslo - det er mangfoldet som gjør samfunnet vårt godt å bo i!

Ã?n kommentar

06.03.2017 kl.16:41

Enig.

Skriv en ny kommentar

hits