Vi må snakke om politiet

Politiet er de du skal stole på når du trenger hjelp. Eller?

Reform etter reform svekker politiet i landet i takt med avstanden til nærmeste by. Samtidig vokser antall mennesker som jobber i politiet, men aller mest stillingene på kontor i Oslo. Siden 2013 har det blitt 1643 flere årsverk i politiet, men bare 649 av disse har gått til folk i politidistriktene, altså folka i uniform. Av stillingene til folk i uniform har 501 av 649 gått til nye politistillinger i Oslo.

Det har vært en enorm skjevfordeling siden de blåblå fikk styre landet og flytte inn i regjeringskontorene. Hva betyr det for mennesker som bor utenfor hovedstaden?

  1. Uten politi er vi utrygge. En far skal ikke trenge å finne frem brekkjernet for å forsvare sin redde 7-åring når noen prøver å bryte seg inn i huset.  Det er enda verre når samme far ringer politiet og får beskjed om at patruljen er for langt unna og må prioritere en annen hendelse. Dette er ikke en grøsser, det er en virkelig men grusom situasjon som skjedde i Vesterålen i vår.
    Du kan lese mer om saken og se video her:
    https://www.nrk.no/nordland/fant-fram-brekkjernet-da-politiet-ikke-rykket-ut.-_-jeg-kunne-blitt-drapsmann-1.13443028

     
  2. Uten politi mister vi arbeidsplasser. Lofoten Viking AS på Værøy har anmeldt politimesteren i Nordland for unnfallenhet i tjenesten etter at politiet ikke rykket ut til to innbrudd i bedriften. Naturressurser har bygget landet vårt. Da må det være trygt å drive virksomhet i hele landet, hvis ikke mister vi viktige arbeidsplasser som er et gode for hele landet.
    Du kan lese mer om saken her:
    https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=54559

     
  3. Uten politi blir vi mindre verd. Jeg går gjerne en kveldstur med venner når jeg er i Trøndelag og når jeg er i Oslo. Derfor synes jeg det var hårreisende å lese om hendelsen fra Balestrand i Sogn og Fjordane hvor tre kvinner fant et lik i en hage. Når de kontaktet politiet for å si ifra, ble de bedt om å sende en mms med bilde av liket, politiet hadde ikke kapasitet til å reise til stedet. Eksempel som dette er uverdige for befolkningen, pårørende og ikke minst den avdøde som ble liggende i flere timer før et begravelsesbyrå hentet liket.
    Du kan lese mer om saken her:
    https://www.p4.no/nyheter/fant-lik---politiet-ba-dem-sende-mms/artikkel/664084/

Vi skryter ofte av å være en rettsstat hvor trygghet skal gjelde for alle, uansett hvilken bakgrunn du har eller hvor du bor. Du skal ikke bare føle deg trygg - du skal være trygg!

Hva kan vi gjøre? Vi kan høre på folka i uniform som har blitt spurt om hva de mener om politireformen. I en omfattende undersøkelse er kun 13% enige i at reformen vil føre til mer tilgjengelig og synlig politi. Kun 4% er enige i at reformen vil føre til mindre sentralisering av politiets ressurser. Kun 19 % er enige i at reformen vil bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Utfordringen er ikke dårlige politifolk, politifolka i Norge er dyktige! Men de trenger mer ressurser i arbeidet, ikke bare på kontorer i Oslo.

Når jeg stemmer 11. september kommer jeg til å velge det partiet som vil ha politi tilstede, ikke på vei til stedet. Jeg velger partiet som sikrer arbeidsplasser, familier og verdighet i hele landet. Jeg velger partiet som hører på folk i uniform foran folk i dress. Jeg velger Senterpartiet. Hva velger du? 

Jeg og Senterungdommen er stolte forkjempere for politi nært folk!

Det er ikke størrelsen som teller!

Landet trenger bedre kommuner, ikke større kommuner. De blåblå med Venstre har gjennomført en reform for det motsatte. Sammenslåing av kommuner gir ikke bedre tjenester, det sparer ikke penger og folk vil ikke ha det! Hva er poenget?'

Lokaldemokrati kan høres ut som noe veldig fjernt fra hverdagen. Det er det ikke. Det er de folka du har valgt til å representere deg og dine. Du er en del av lokaldemokratiet når du stemmer i valget. Lokaldemokratiet er grunnmuren i hvordan vi styrer Norge. Kloke kvinner og menn som banet vei for oss mente at det var riktig at du skal få bestemme over din hverdag.

Du må gjerne kalle meg gammeldags, men jeg mener det fortsatt er riktig at du skal få bestemme over din hverdag. Jeg har stor respekt for våre folk på Stortinget. Men når flertallet på Stortinget i vår bestemte seg for å overkjøre lokaldemokratiet ble jeg forbannet. Ikke bare fordi de ignorer fundamentet for vårt land, nemlig lokaldemokratiet, men også fordi de gjør det uten grunnlag i fakta og uten logikk.

Tjenestene i små kommuner er gode. Folket har talt gjennom DIFIs undersøkelse for 2015 om hvor fornøyde folk er med tjenestene i sin kommune. Ønsker du bedre sykehjem, barnehage, grunnskole og hjemmesykepleie? De tjenestene er mindre kommuner flinkere på! Ønsker du bedre legevakt, barnevern eller fastlege? Størrelsen på kommunen har ingenting å si. Ønsker du bedre kollektivtilbud og bibliotek? De tjenestene er større kommuner best på!

Senterpartiet går til valg for bedre kommuner, ikke større kommuner. Da må vi høre på folket lokalt. Du som faktisk bor der, ikke en minister i Oslo som må bruke Norgeskartet for å se kommunen din. Det er ikke slik at de beste løsningene utvikles i de største enhetene. Nærhet vil ofte sikre forenkling og fornuftige løsninger for samfunnet vårt.  Landet skal bygges på det lokale vetter og tjenester nært folk.

Senterpartiet er et godt valg for deg som vil bo i en bedre, ikke større kommune!

Nei til fitnessau!

Løsningen på norsk rovdyrpolitikk er ikke å kritisere vekten til norske sauer og avle frem fitnessauer, slik MdG foreslår. Senterungdommen sier nei til #saushaming og et kroppsideal som er uoppnåelig for sauer flest. Ja til sauer av alle slag!



Skjermdump: Sauen Shaun, NRK

I går kunne vi lese at leder i rovviltnemnda for Oslo, Akershus og Østfold og fylkesleder i MdG, Øyvind Solum, kritisere norsk kvitsau, den vanligste rasen i Norge, som en tung og stor sau. Solum hevder at frem til norske bønder forsøker å avle frem raskere saueraser er det ikke gjort nok for å forhindre tap til rovdyr som ulv.

Senterungdommen reagerer sterkt på denne kritikken av norske sauer som tunge og store. Vi ønsker sauer av alle slag, ikke bare fitnessauer! For flertallet av norske sauer i dag vil det idealet som Solum maler frem være uoppnåelig og føre til et sterkt kroppspress for sauer i hele landet. Senterungdommen setter pris på fete og friske sauer som blir til sunn norsk mat, i stedet for veddeløpssauer avla for å springe fra rovdyr.

Det blir ofte høy temperatur når rovdyrpolitikk diskuteres og Senterungdommen er en forkjemper for at matproduksjon skal ha forrang for rovdyr i Norge. På tross av standpunkt i rovdyrdebatt bør vi enes om at fitnessau er en dårlig idé og at sauer er #fitnok som de er.

Allerede går 25 000 liv tapt!

Det er tre ting alle mennesker har til felles: mat, luft og vann. Av alle behov er det disse tre vi ikke kan leve uten og vi trenger ikke hvilken som helst mat. I Norge produserer vi noe av verdens tryggeste mat, med høy dyrevelferd og lav bruk av kjemikalier. Hva er alternativet?

I de fleste deler av verden er det industrijordbruket som dominerer. De blåblå partiprogrammene heier frem industrijordbruket med større enheter og mindre politiske føringer. Industrijordbruk produserer mest mulig mat for minst mulig kostnad. I Norge skal vi være stolte over at vårt overordnede mål har vært å produsere best mulig mat til befolkningen, ikke billigst mulig mat. Vi vet at hvis maten ikke er trygg kan det få store konsekvenser.

Foto: Halvard Bøe

Den viktigste følgen tar oss fra norske gårder til medisinens verden: hver dag gjennomføres det nødvendig behandling på norske sykehus hvor effektive antibiotika er livsviktig. Vil du oppleve at din mor ikke kan operere inn en hofteprotese fordi en vanlig sykehusinfeksjon kan ta livet av henne? Skal våre barn oppleve at moderne kreftbehandlinger må stoppes på grunn av resistente bakterier? Antibiotikaresistens kan medføre en brutal endring av moderne medisin.

Hvis 25 000 mennesker hadde dødd i et terrorangrep eller et jordskjelv ville det vært den største katastrofen i det moderne Europa. Årlig dør 25 000 mennesker i Europa som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. Antibiotikaresistene bakterier som finner veien til sykehus over hele verden.

Hvordan får mennesker i seg antibiotika? Det er ikke utelukkende som medisin på sykehus. ⅔ av verdens antibiotika blir brukt til matproduksjon. Norge har desidert lavest registrert forbruk av antibiotika i jordbruket. I Sverige bruker man fire ganger så mye som Norge, men er likevel landet med lavest forbruk i EU. Mens andre land har økende forbruk av antibiotika synker tallet i Norge.

Overdreven antibiotikabruk kan være livsfarlig for det moderne samfunnet. Takket være et mangfold av gårder i hele Norge er vi dyktigst i Europa. Takket være at vi har valgt dyrevelferd foran masseproduksjon. Takket være at vi produserer grunnleggende matvarer som ost, melk og kjøtt på norske ressurser.

Tusen takk til norske bønder for at dere gir dyrene ekstra stell og omsorg, i stedet for å velge den enkle veien: en ekstra dose antibiotika. Takk til fremsynte politikere som har forstått vi bør konkurrere om å ha verdens beste mat, ikke verdens billigste mat i Norge. Det er politikk for fremtiden! 


Ja takk til norsk mat! 

Vi tror på hele Norge!

Tilbake til hverdagen etter landsmøte i Senterpartiet. De som har deltatt på et landsmøte vet at det er et sammensurium av politiske kamper, hyggelige mennesker og gode samtaler. Selv om man er fysisk utmattet den siste dagen, er man fylt med energi, inspirasjon og motivasjon.

Ungdommene imponerte selvsagt mest, helt objektivt, med gode og kunnskapsrike innlegg på talerstolen og mye gjennomslag. Vi får ikke gjennomslag fordi Senterpartiet er snille med oss. Vi får gjennomslag fordi vi er flinke og har kjempet for det. Vi har kanskje ikke en lang fartstid i politikken bak oss, men vi har lang fartstid i samfunnet foran oss. Derfor tar vi politikk på alvor.

Vi vant kampen mot skolepenger for utenlandske studenter, for ny narkotikapolitikk, en forutsigbar el-bilpolitikk og for en ny ordning for organdonasjon. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for dobbelt statsborgerskap og redusert sykelønn. Selv om man taper noen kamper er det tydelig for oss i Senterungdommen at det nytter å engasjere seg! Vi har vedtatt et godt program med tydelig preg av Senterungdommens engasjement og kunnskap. 

Hva gjenstår? Nå er vi klare for valgkamp og valg. Vi skal kjempe for en ny retning for landet. Senterpartiet tror på menneskene i hele landet. Vi tror på by og bygd, på professoren og bonden, på Alta og Bergen, på ungdom og eldre. Vi tror på hele Norge.

Vi er klare for å styre landet med din stemme 11. september.  


 

Ps: På et landsmøte med mange gode stunder og dyktige ungdommer har media valgt å skrive om noen av høydepunktene. Noen av mine favoritter finner du her:

Ja til dobbelt statsborgerskap!

Statsborgerskap bør bygge på dine bidrag, ansvar og plikter til Norge. Dagens forbud mot dobbelt statsborgerskap er et narrespill om lojalitet, hvor det å gi avkall på et statsborgerskap fungerer som en symbolsk erklæring uten gevinst for samfunnet eller enkeltmennesket det gjelder. Derfor vil Senterungdommen kjempe for et ja til dobbelt statsborgerskap på Senterpartiets landsmøte om en uke!

Senterungdommen setter verdien av statsborgerskap høyt. Det er den sterkeste formelle tilknytningen mellom et menneske og en nasjon. Det er helt riktig at det skal være vanskelig å erverve. Samtidig lever vi i en verden hvor grenser og avstander spiller mindre rolle. Med økt mobilitet er det ikke så rart at det kan oppstå tilknytning til et annet land, til og med en sterk nok tilknytning til å rettferdiggjøre et statsborgerskap. 

Dagens regelverk for dobbelt statsborgerskap ble innført i 2005 og medfører at nordmenn bosatt i utlandet må si ifra seg sitt norske statsborgerskap hvis de ønsker å bli statsborger i et annet land. Det fører også til at innvandrere som ønsker norsk statsborgerskap må si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Hva er resultatet? Den vanligste grunnen til at folk ikke søker om norsk statsborgerskap at de må gi fra seg sitt gamle. Mange nordmenn som har bodd lang tid i utlandet og tilegnet seg nytt statsborgerskap får en høy terskel for å flytte tilbake til fedrelandet.

Erfaringer fra våre naboland viser at det er mulig å tillate dobbelt statsborgerskap samtidig som myndighetene finner metoder for å følge opp de plikter og det ansvaret som følger med et statsborgerskap. I tillegg er dagens norske forbud fragmentert og vanskelig å håndheve. Halvparten av de som søker om norsk statsborgerskap får beholde sitt opprinnelige statsborgerskap, altså er det mange mennesker i Norge som har to statsborgerskap.

Jeg frykter hva det gjør med det norske samfunnet at vi begrenser fullverdig deltagelse i det. For å ta et eksempel: min far har arbeidet i Norge i over 20 år, betalt skatt, bidratt til lokalsamfunnet og sittet i kommunestyret. Han får fortsatt ikke stemme i norske stortingsvalg fordi han ikke vil gi avkall på sitt svenske statsborgerskap. For meg fremstår det som meningsløst at mennesker som viser at de har en sterk tilknytning til landet vårt ikke skal få delta på alle samfunnsområder uten å gi avkall på tilknytningen til fedrelandet.

Dobbelt statsborgerskap vil ikke gjøre det lettere å bli norsk statsborger. Dette er et forslag for å fjerne et byråkratisk lovverk og en mangelfull håndheving av norsk lov. Dette er et forslag for å sette en stopper for narrespillet om hva lojalitet til et land er. Lojaliteten til land finnes ikke i viljen til å si fra seg et annet statsborgerskap.

Det å si fra seg tilknytning til arv, tradisjon, identitet og samfunnet er en dyr pris å betale for et norsk statsborgerskap. I dag er det den eneste godkjente prisen man kan betale og resultatet er at vi ekskluderer mennesker fra viktige samfunnsområder. Vi trenger ikke symbolsk lojalitet for å hegne om verdien av norsk statsborgerskap. Løsningen er å følge våre naboland i Norden og si ja til dobbelt statsborgerskap!



Ja til dobbelt statsborgerskap!

Er du lei av kvinnedagen?

Hvert år når vi nærmer oss 8. mars starter debattene og uenighetene om feminisme og likestilling. Det blir ofte satt spørsmålstegn ved feminismens rett til liv i et av verdens mest likestilte land, Norge. Man kan bruke lang tid på å diskutere likestilling som globalt spørsmål men jeg vil skrive noen ord om likestilling i Norge i 2017.

Jeg vil begynne med feminismen. Å være feminist er å være for likestilling. Feminisme har ikke en politisk farge, ei heller er det forbeholdt et politisk parti. Begrepet feminist er heller ikke forbeholdt en gruppe kvinner. Det er ikke et kjønn som kan forbeholde seg begrepet feminist. Feminismen er en samfunnsbevegelse og målet bør være at flest mulig, uavhengig av bakgrunn, politisk farge og kjønn, vil være feminist.

Det er mange uenigheter og grupperinger innen feminismen, men man kan fint kombinere det å være feminist med å være uenig med Kvinnegruppa Ottar eller Gutteklubben Grei. Svarene på hvordan vi skal bli et likestilt samfunn er mange, derfor er det uenigheter og det er helt greit. Så lenge man er for likestilling er man feminist.

Det er selvsagt innhold i det å være feminist. Det er å anerkjenne forskjeller som finnes mellom kjønnene i dagens samfunn. For å forklare disse forskjellene vil jeg hoppe fra det overordnede samfunnsnivået og ned til personlig nivå. Jeg skal nemlig bli tante! Uansett kjønn så kommer jeg til å være enormt glad i den ungen. Men om det blir ei jente eller en gutt vil ha stor betydning for dette barnets liv.

For i dagens samfunn vil min lille niese måtte regne med å tjene 176 000kr mindre enn min nevø. Det er langt større sjans for at nevøen min får en lederjobb enn niesen min. Det er over dobbelt så stor sjanse for at min niese ender opp i en deltidsjobb enn det er for at nevøen min gjør det samme. Det er over dobbelt så stor sannsynlighet for at nevøen min blir ordfører i kommunen enn at min niese blir det. Hvis man bare ser på kjønn.

I tillegg er det de mer personlige faktorene som utgjør rammene for vår oppvekst og hvordan vi utvikler oss som mennesker. Uavhengig av oppdragelsen min bror og hans samboer gir barnet er det for eksempel mye mer sannsynlig at min niese leker prinsesse, går kledd i rosa og får anerkjennelse for sitt utseende. Samtidig som nevøen min mest sannsynlig får leke superhelt, gå kledd i blått og får anerkjennelse for å være en tøffing.

Disse eksemplene er en side av saken, det finnes mange andre eksempel og historier. Dette betyr ikke at det er gitte fordeler med det ene eller andre kjønn, men at forutsetningene og mulighetene dine i alt for stor grad defineres av kjønn. Med dette vil jeg ikke generalisere, men vise en trend. Den trenden som preger ditt og mitt liv. Uten at det dreier seg om hvem vi er som personer, hvem våre foreldre var eller valgene vi tar. Det er status for likestilling i Norge i året 2017.

Jeg vil at barnet jeg skal bli tante til skal ha gode muligheter og sjanser i livet uansett om er en jente eller gutt. Og da er ikke likestillingen i Norge god nok.  

Er du lei av kvinnedagen? Jeg er ikke det. Hvis vi sier oss fornøyde nå, så vil min nevø og niese oppleve at kjønn legger føringer på deres liv, akkurat som det gjør på våre liv i dag. Hvis vi sier oss ferdig med kvinnekamp og 8. mars aksepterer vi disse forskjellene som normale og riktige.  

Jeg vil ikke bruke kvinnedagen til å peke på de løsningene jeg mener er riktige eller gale. Det kan jeg gjøre resten av året. Jeg vil bruke kvinnedagen til å minne deg om at feminisme ikke handler om at kvinner skal få makt og muligheter over menn. Det er ikke en kamp mellom kjønn. Mener du at mennesker skal ha makt over sine egne liv? Da er du med i den brede bevegelsen feminisme. Velkommen på laget!



Feminisme handler om å fjerne føringer i samfunnet og gi mennesker makt over sine liv.

Kampen for hele landet

Jeg er egentlig fra en industriby. Så har jeg vokst opp i det jeg mener er den vakreste bygda på jord, Skatval. Nå bor og jobber jeg i Oslo, en by som jeg har blitt veldig glad i. Jeg er glad i både byene og bygdene i dette landet. Det er ikke fordi de er standardiserte. Det er fordi det er et mangfold av de.

Jeg har ikke tro på et A4-Norge hvor den samme løsningen skal gjelde i hele landet. Jeg vil ikke bo i et A4-Oslo eller et A4-Skatval som blir gjennomkontrollert med standarder og reguleringer. Vi trenger ulike løsninger for at det skal være mulig å leve gode liv i bygder som Skatval og i byer som Oslo. Jeg vil at mennesker og lokalsamfunn skal få tillit, ansvar og handlefrihet. Når vi gir rom for mangfold er landet vårt på sitt beste.

Det er mangfoldet som gjør samfunnet vårt godt å bo i. Det mangfoldet som gjør at vi kan ha yrende markedssentrum i byene og rike naturressurser som forvaltes godt i distriktene. Det mangfoldet som gjør at mange i byene elsker å dra til landet på hytta eller friluftstur og som gjør at mange på landet liker å dra til byene for å handle eller gå på konsert. Mye av velstanden vår bygger på kombinasjonen av både naturressurser, markedsplasser og engasjerte mennesker som legger ned arbeid i frivilligheten for å løfte sitt lokalsamfunn.

Friheten til å velge hvor du vil bo er viktig, kanskje det viktigste spørsmålet om valgfrihet i vår del av verden. Hvis jeg og andre ungdommer skal ha den valgfriheten, må det legges ned ressurser for at det stedet skal utvikle seg. Til gjengjeld, hvis vi ungdommer får valget om å bestemme selv hvor vi vil bo, så vil vi bruke tid, penger og krefter av våre liv for at det skal være et godt sted å bo.

Jeg kan se det i min egen hjembygd, Skatval, hvor kunstgressbaner bygges, opera settes opp årlig og idrettslag holdes i gang - takket være engasjerte mennesker med samhold og stor tro på fremtiden. Dit vil jeg flytte tilbake, men det er ikke sikkert jeg og andre ungdommer har det valget.

Jeg kan ikke flytte til et sted hvis jeg ikke er trygg på vegne av meg selv og de jeg er glad i. Hvis min far får hjerteinfarkt må ambulansen være i nærheten, ikke tre timer unna. Hvis det begynner å brenne hos naboen må brannvesen være i nærheten, ikke tre timer unna. 

Jeg må også kunne vite at jeg kan påvirke min egen hverdag, og det betyr å påvirke politikken. Avstanden til de som skal en ta avgjørelser om min hverdag må være kort slik at det er lett å engasjere seg, si sin mening og bli hørt. På den måten får jeg og andre ungdommer eierskap til stedet vi bor, enten det er en by eller ei bygd, enten det er en stor eller liten kommune.

Jeg vil ikke bestemme om det norske folk skal bo i byen eller på bygda, jeg vil at de skal få bestemme det selv. Men hvis vi skal ha den valgfriheten må noen kjempe for mangfoldet i landet vårt, for velferd og tjenester nær folk, og for at mennesker kan leve gode liv i hele landet. Derfor ble jeg senterungdom. 



Skatval eller Oslo - det er mangfoldet som gjør samfunnet vårt godt å bo i!

hits